BLACK SABBATH.

ROMMET RUNDT EN RIFF.

Det første som ofte faller i øynene hos Black Sabbath, er gitaren. Noen få toner er nok til å forandre luften i et rom. Deretter merker du at tyngden ikke bare ligger i de tonene. Trommene gir rom, bassen følger og forskyver seg, og stemmen høres ut som om den står midt i den samme trusselen. En riff blir dermed et miljø. Tempoet trenger ikke å være høyt for å gjøre musikken urolig. Det er nettopp ventingen på neste aksent som kan skape spenning. Denne kombinasjonen av tydelige former og åpent rom gjør også det tidlige arbeidet overraskende bevegelig etter mange lyttinger.

FIRE MUSIKERE FRA BIRMINGHAM.

Ozzy Osbourne, Tony Iommi, Geezer Butler og Bill Ward fant hverandre i Birmingham. Bakgrunnen deres ligger i bluesen og den britiske rocken fra sekstienes år. Under navnet Earth spilte de før Black Sabbath ble den endelige retningen. Det nye navnet passet til en lyd som ikke brukte trussel som pynt, men tok den opp i musikkens struktur. En mørk akkord kunne få lov til å henge. En sang trengte ikke å tilby en munter vei ut. Det er noe annet enn å betrakte alle låtene som én stor grøsseshistorie. Krig, frykt og virkeligheten utenfor musikken fikk også sin plass.

DEBUTEN OG FØLELSEN AV ULYKKE.

Den navnløse debuten fra 1970 åpner med regn, en bjelle og sangen Black Sabbath. Gitarriffet gjør avstanden mellom aksentene nesten merkbar. Osbournes stemme står ikke triumferende over, men høres heller ut som en som må forholde seg til det miljøet. Deretter viser The Wizard og N.I.B. hvor viktig bluesforbindelsen forblir. Bandet kan bevege seg og swinge, også når lyden er tung. Lytt til Ward når gitaren legger ned et fast mønster. Hans spill gjør rytmen mindre lukket enn du kanskje ville forvente basert på Sabbaths rykte.

PARANOID: FORSKJELLER INNEN TYNGDEN.

Paranoid kom senere i 1970 i Storbritannia. Den amerikanske utgivelsen fulgte i 1971. War Pigs gjør en antikrigssang til en lang spenningsbue. Tittelsangen er derimot kompakt og urolig. Iron Man viser igjen en annen holdning: riffet trår tungt frem, mens sangen underveis endrer karakter. Planet Caravan trekker musikken inn i et mykere, svevende rom. De fire sangene gjør det tydelig at platen ikke drives av én effekt. Album Story om Paranoid følger den opprinnelige programlisten og ser på forskjellene som forbinder de store gjenkjenningspunktene med hverandre.

MASTER OF REALITY OG VOL. 4.

Master of Reality fra 1971 og Vol. 4 fra 1972 legger til nye former for tyngde. Children of the Grave holder musikken bevisst i bevegelse; Changes velger en mye mer nøktern vei. Slike kontraster er ikke fremmede utflukter som faller utenfor historien. De gjør det tydelig hvor mye bandet kan gjøre med melodi og atmosfære. En solid sang har mer tyngde når et annet parti fordeler oppmerksomheten annerledes. Det gjør også albumene attraktive å høre i rekkefølge. Det er ikke nødvendig å hele tiden holde fast på den samme gitarmuren for å skape en gjenkjennelig verden.

STEMMEN SOM EN DEL AV BANDET.

Osbourne har en umiddelbart gjenkjennelig måte å synge på. Han trenger ikke å fylle en melodi med store utsmykninger for å la den henge. Ofte passer stemmen tett til karakteren til en gitarlinje; på andre tidspunkter setter den nettopp en enklere bevegelse opp mot instrumentene. Derfor føles sangen forbundet med bandet, i stedet for å stå løst over arrangementet. Prøv å legge merke til overgangene mellom de sunget og instrumentale partiene i en kjent sang. Du hører da hvordan melodien havner i forskjellige hender og hvordan en solo kan fortsette sangens retning.

HEAVEN AND HELL OG EN NY DRAMATIKK.

Med Ronnie James Dio som sanger fikk Sabbath en annen dramatisk skala på Heaven and Hell fra 1980. Stemmen hans åpner andre muligheter, mens Iommis gitar forblir et gjenkjennelig midtpunkt. Det er ingen grunn til å automatisk spille den ene perioden ut mot den andre. En bandhistorie kan inneholde forskjellige former for overbevisningskraft. I det tidlige arbeidet høres trusselen ofte nærmere huden; en sang med Dio kan søke en større, mer fortellende bue. Forskjellen lar høres hvor avgjørende en stemme er for rommet til de andre instrumentene. Navnet forblir det samme, men den musikalske samtalen endres.

BLACK SABBATH PÅ LP: HØRE HVA SOM ER MELLOM.

Paranoid på vinyl tilbyr en tydelig første rute, nettopp fordi de åtte opprinnelige sangene lar bandet høres på forskjellige sider. La Planet Caravan ha sin plass mellom den intense tittelsangen og Iron Man. Du merker raskere hva det neste riffet gjør når det forutgående rommet har vært annerledes. På produktsiden står opplysningene om den tilkoblede LP-en; ikke hver pressing eller utvidede utgave inneholder det samme programmet. Kunstnersiden samler de egne platene og historiene. Innflytelsen til Sabbath fortsetter i tung musikk, men for en første kjennskap er det opprinnelige samspillet det mest interessante stedet å starte.

Les Album Story om Paranoid. På kunstnersiden til Black Sabbath finner du platene og flere historier samlet.

Vil du lytte til dette albumet på vinyl? Se Paranoid fra Black Sabbath på LP. Produktsiden oppgir opplysningene og tilgjengeligheten til den tilbudte utgivelsen.